Den nye digitale tidalder setter strengere krav til kildekritikk, opphavsrett og etikk når innhold skal produseres i skolesammenheng. Problemstillingen ble enda mer aktualisert da web 2.0 etablerte seg. Da ble terskelen for å publisere på nett senket betraktellig fordi det ble mye enklere å produsere å publisere i web 2.0, først og fremst fordi brukergrensesnittet var så enkelt i forhold til web 1.0. Resutltat ble at flere ble innholdsleverandører.
Når læreren velger å sette i gang et wikiprosjekt , hviler det et stort ansvar på han. Alt som publiseres er underlagt en eller annen form for formelle eller uformelle lover og regler, og i dette mylderet må læreren være påpasselig slik at han ikke publiserer innhold som er i strid med lover og regler. Læreren må forholde seg til både norske og utenlandske regler for publisering av materiale på nettet.
Bruk av wiki handler ikke bare om at elevene skal skaffe seg kompetanse i produksjon og publisering av tekster. Vel så viktig er det å lære betydningen av digital dannelse som blant annet innebærer at de skal vite hvilke lover og regler som gjelder for publisering og hvilke etiske retningslinjer de skal følge.
Jus
Det er mange lover som kan komme til anvendelse når noe skal publiseres på nett. De to viktigste er norske lovene er loven om opphavsrett (åndsverkloven) og personvernloven. Dersom bilder, filmer osv brukes fra kilder utenfor Norge, f.eks innhold fra YouTube, kan andre enn de norske lovene komme til anvendelse. Dette konglomeratet av lover og regler er vanskelige å forholde seg til, fordi det ikke nødvendigvis er lett å tolke hva lovene i realiteten innebærer, og det er mange av de.
I tillegg til lovverket finnes det institusjoner som tar vare på opphaveretten for rettighetshavere. I Norge er det først og fremst Kopinor og TONO som forvalter rettighetene til artister, forfattere og andre rettighetshavere. På Clara.no, som blant annet TONO og Kopinor står bak, ligger det gode råd og tips for vår målgruppe, elever i grunnskolen og den videregående skolen. Senter for IKT i utdanningen har utarbeidet Del rett, som er en uavhengig side som i tillegg til informasjon, har en spørrefunksjon der det gen kan få svar på spørsmål.
Universitetet i Bergen sitt bidrag til opplysning om konsekvenser ved plagiering
Det er viktig at elevene er klar over de juridiske konsekvensene av ulovlig bruk av rettighetsbelagt materiell. Læreren og skolen kan også komme i juridiske problemer dersom elevene publiserer materiell som er rettighetsbelagt. I utgangspunktet er det den som publiserer som er ansvarlig, og da vil det slik jeg oppfatter loven, være skolen som er ansvarlig siden det skjer i skolens regi, og det er læreren som har opprettet wikien. Per i dag har jeg ikke hørt om tilfeller der ikke-kommersielt lagt ut i skolesammenheng har vært saksøkt, men det betyr selvsagt ikke at man skal la være å følge lovverket.
Det er med andre ord mange og kompliserte lover og reglerer som kan komme til anvendelse når en wiki skal publiseres. Likevel finnes det måter å gardere seg på med hensyn til hva som er lov å publisere. Creative Commons er en slik tjeneste hvor du i tillegg til å lisenslegge dine egne produkter, kan anvende innhold lagt inn av andre gjennom søk på en søkemotor som er integrert i nettressursen. På en wiki laget av St.Svithun vgs ligger det gode linker til steder hvor det går an å finne materiale som ikke er rettighetsbelagt, både bilder, musikk og film.
Søk på Creative Commons vil gi mange treff på såkalte remixer. Remix betyr at noen har tatt en sanger, bilder, filmer og endret på innholdet i større eller mindre grad. Her befinner vi oss i et grenseland der graden av endring av originalverket kan være avgjørende hvor vidt det er snakk om plagiat eller om det er et nytt kunstverk som er laget. Her vil det være snakk om lengde på klipp (det er ofte mange klipp fra ulike artister og kunstnere involvert i remixer) og i hvor stor grad originalen er endret. Hvor remixen publiseres vil også ha betydning. I Norge er det mulig å ta med lenger klipp enn det er i USA, der opphavsretten er hellig. I remixen under viser omtrent 30 klipp fra filmer og TV-program, og siden remixen ikke brukes kommersielt, vil neppe noe ta seg bryet med å saksøke utgiveren. Det er også godt mulig at remixen viker så mye fra originalstoffet at den kan regnes som et eget kunstverk.
Et eksempel på såkalt remix som nok vil være rettighetsbelagt (YouTube)
Etikk
En sak som verserte i mediene for ikke så lenge siden var feiden mellom NRK og skuespilleren Gøril Mauseth. Kort fortalt handlet saken om at NRK viste et filmklipp fra filmen Brent av frost hvor Mauseth hadde sex i en haug med fisk på en fiskebåt. NRK hevdet at de holdt seg til retten å sitere kunstverk, mens Mauseth mente klippet var brukt spekulativt fordi innholdet ikke viste filmens budskap. NRK tapte i byretten, vant i lagmannsretten , men tapte til slutt i høyesterett . Rettsslutningene tok utgangspunkt i forskjellige ståsteder hvor tingretten og lagmannsretten pekte på retten til å sitere fra et kunstverk uten å hente inn samtykke fra det involverte som skulle vektlegges. Høyesterett fastslo imidlertid at innholdet i klippet hadde så pass personlig karakter at det var nødvendig å hente inn samtykke fra Gøril Mauseth før NRK kunne vise klippet. Et søk på Youtube og nettet for øvrig viser at klippet ikke eksisterer i dag, noe som igjen viser at loven fungerer, i alle fall i dette tilfellet. Hadde Mauseth tapt saken, ville mest sannsynlig klippet ligget ute nå.
Filmen som dannet utgangspunktet for rettsaken
Denne saken handlet både om etikk og jus. Etikken ”vant” i denne saken, selv om den var pakket inn i en juridisk innpakning. Etisk sett er det viktig at wikien ikke blir brukt til å publisere injurier og støtende materiale. Wikien kan både brukes innad på skolen og rettet mot hele verden. Uansett er det viktig å holde fokus på at elever (og lærer) følger god nettikette. Dette må ha fokus gjennom hele skoleløpet, og spesielt når hensikten er å publisere arbeider på nettet. En viktig nettside som fokuserer på oppførsel på nett er Du bestemmer.no. Det er datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen som står bak siden, og den inneholder gode tips, videoer og annet materiale som fokuserer på de etiske sidene ved publisering på nett.
Kildekritikk
LK06 og den generelle delen av læreplanen legger stor vekt på at elevene skal øves opp i riktig bruk av kilder. Grunnen til at fokuset på kildekritikk ble sterkere i LK06, var at informasjonmengden hadde økt hundrefold på få år og antall nettsteder har økt tilsvarende. Det betyr at det ikke lenger er biblioteket som er innholdsleverandører, men et uoversiktlig internett hvor en nødvendigvis ikke åpenbart kan verifisere innholdet. Samtidig, viss elevene behersker kildekritikk, vil de ha et stort arsenal av innfallsvinkler over ulike tema som gir de større innsikt enn før.
Det er svært viktig at de involverte parter skjønner hva det innebærer å hente informasjon fra ulike kilder på nettet når det gjelder kildekritikk og troverdighet. Det er også viktig at elevene skjønner at de må bruke kildekritikk når de vurderer innholdet på wikien de selv deltar i. Det er ikke sikkert at deres medprodusenter har forstått det de har lagt ut, og det er heller ikke sikkert at deres tolkning av stoffet er riktig. Dette handler om wikiens natur; elevene må kunne vurdere validiteten av innholdet og hvor vidt innholdet er essensielt.
Nettvett
Table of Contents
Den nye digitale tidalder setter strengere krav til kildekritikk, opphavsrett og etikk når innhold skal produseres i skolesammenheng. Problemstillingen ble enda mer aktualisert da web 2.0 etablerte seg. Da ble terskelen for å publisere på nett senket betraktellig fordi det ble mye enklere å produsere å publisere i web 2.0, først og fremst fordi brukergrensesnittet var så enkelt i forhold til web 1.0. Resutltat ble at flere ble innholdsleverandører.Når læreren velger å sette i gang et wikiprosjekt , hviler det et stort ansvar på han. Alt som publiseres er underlagt en eller annen form for formelle eller uformelle lover og regler, og i dette mylderet må læreren være påpasselig slik at han ikke publiserer innhold som er i strid med lover og regler. Læreren må forholde seg til både norske og utenlandske regler for publisering av materiale på nettet.
Bruk av wiki handler ikke bare om at elevene skal skaffe seg kompetanse i produksjon og publisering av tekster. Vel så viktig er det å lære betydningen av digital dannelse som blant annet innebærer at de skal vite hvilke lover og regler som gjelder for publisering og hvilke etiske retningslinjer de skal følge.
Jus
Det er mange lover som kan komme til anvendelse når noe skal publiseres på nett. De to viktigste er norske lovene er loven om opphavsrett (åndsverkloven) og personvernloven. Dersom bilder, filmer osv brukes fra kilder utenfor Norge, f.eks innhold fra YouTube, kan andre enn de norske lovene komme til anvendelse. Dette konglomeratet av lover og regler er vanskelige å forholde seg til, fordi det ikke nødvendigvis er lett å tolke hva lovene i realiteten innebærer, og det er mange av de.
I tillegg til lovverket finnes det institusjoner som tar vare på opphaveretten for rettighetshavere. I Norge er det først og fremst Kopinor og TONO som forvalter rettighetene til artister, forfattere og andre rettighetshavere. På Clara.no, som blant annet TONO og Kopinor står bak, ligger det gode råd og tips for vår målgruppe, elever i grunnskolen og den videregående skolen. Senter for IKT i utdanningen har utarbeidet Del rett, som er en uavhengig side som i tillegg til informasjon, har en spørrefunksjon der det gen kan få svar på spørsmål.
Universitetet i Bergen sitt bidrag til opplysning om konsekvenser ved plagiering
Det er viktig at elevene er klar over de juridiske konsekvensene av ulovlig bruk av rettighetsbelagt materiell. Læreren og skolen kan også komme i juridiske problemer dersom elevene publiserer materiell som er rettighetsbelagt. I utgangspunktet er det den som publiserer som er ansvarlig, og da vil det slik jeg oppfatter loven, være skolen som er ansvarlig siden det skjer i skolens regi, og det er læreren som har opprettet wikien. Per i dag har jeg ikke hørt om tilfeller der ikke-kommersielt lagt ut i skolesammenheng har vært saksøkt, men det betyr selvsagt ikke at man skal la være å følge lovverket.
Det er med andre ord mange og kompliserte lover og reglerer som kan komme til anvendelse når en wiki skal publiseres. Likevel finnes det måter å gardere seg på med hensyn til hva som er lov å publisere. Creative Commons er en slik tjeneste hvor du i tillegg til å lisenslegge dine egne produkter, kan anvende innhold lagt inn av andre gjennom søk på en søkemotor som er integrert i nettressursen. På en wiki laget av St.Svithun vgs ligger det gode linker til steder hvor det går an å finne materiale som ikke er rettighetsbelagt, både bilder, musikk og film.Søk på Creative Commons vil gi mange treff på såkalte remixer. Remix betyr at noen har tatt en sanger, bilder, filmer og endret på innholdet i større eller mindre grad. Her befinner vi oss i et grenseland der graden av endring av originalverket kan være avgjørende hvor vidt det er snakk om plagiat eller om det er et nytt kunstverk som er laget. Her vil det være snakk om lengde på klipp (det er ofte mange klipp fra ulike artister og kunstnere involvert i remixer) og i hvor stor grad originalen er endret. Hvor remixen publiseres vil også ha betydning. I Norge er det mulig å ta med lenger klipp enn det er i USA, der opphavsretten er hellig. I remixen under viser omtrent 30 klipp fra filmer og TV-program, og siden remixen ikke brukes kommersielt, vil neppe noe ta seg bryet med å saksøke utgiveren. Det er også godt mulig at remixen viker så mye fra originalstoffet at den kan regnes som et eget kunstverk.
Et eksempel på såkalt remix som nok vil være rettighetsbelagt (YouTube)
Etikk
En sak som verserte i mediene for ikke så lenge siden var feiden mellom NRK og skuespilleren Gøril Mauseth. Kort fortalt handlet saken om at NRK viste et filmklipp fra filmen Brent av frost hvor Mauseth hadde sex i en haug med fisk på en fiskebåt. NRK hevdet at de holdt seg til retten å sitere kunstverk, mens Mauseth mente klippet var brukt spekulativt fordi innholdet ikke viste filmens budskap. NRK tapte i byretten, vant i lagmannsretten , men tapte til slutt i høyesterett . Rettsslutningene tok utgangspunkt i forskjellige ståsteder hvor tingretten og lagmannsretten pekte på retten til å sitere fra et kunstverk uten å hente inn samtykke fra det involverte som skulle vektlegges. Høyesterett fastslo imidlertid at innholdet i klippet hadde så pass personlig karakter at det var nødvendig å hente inn samtykke fra Gøril Mauseth før NRK kunne vise klippet. Et søk på Youtube og nettet for øvrig viser at klippet ikke eksisterer i dag, noe som igjen viser at loven fungerer, i alle fall i dette tilfellet. Hadde Mauseth tapt saken, ville mest sannsynlig klippet ligget ute nå.
Denne saken handlet både om etikk og jus. Etikken ”vant” i denne saken, selv om den var pakket inn i en juridisk innpakning. Etisk sett er det viktig at wikien ikke blir brukt til å publisere injurier og støtende materiale. Wikien kan både brukes innad på skolen og rettet mot hele verden. Uansett er det viktig å holde fokus på at elever (og lærer) følger god nettikette. Dette må ha fokus gjennom hele skoleløpet, og spesielt når hensikten er å publisere arbeider på nettet. En viktig nettside som fokuserer på oppførsel på nett er Du bestemmer.no. Det er datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen som står bak siden, og den inneholder gode tips, videoer og annet materiale som fokuserer på de etiske sidene ved publisering på nett.
Kildekritikk
LK06 og den generelle delen av læreplanen legger stor vekt på at elevene skal øves opp i riktig bruk av kilder. Grunnen til at fokuset på kildekritikk ble sterkere i LK06, var at informasjonmengden hadde økt hundrefold på få år og antall nettsteder har økt tilsvarende. Det betyr at det ikke lenger er biblioteket som er innholdsleverandører, men et uoversiktlig internett hvor en nødvendigvis ikke åpenbart kan verifisere innholdet. Samtidig, viss elevene behersker kildekritikk, vil de ha et stort arsenal av innfallsvinkler over ulike tema som gir de større innsikt enn før.
Det er svært viktig at de involverte parter skjønner hva det innebærer å hente informasjon fra ulike kilder på nettet når det gjelder kildekritikk og troverdighet. Det er også viktig at elevene skjønner at de må bruke kildekritikk når de vurderer innholdet på wikien de selv deltar i. Det er ikke sikkert at deres medprodusenter har forstått det de har lagt ut, og det er heller ikke sikkert at deres tolkning av stoffet er riktig. Dette handler om wikiens natur; elevene må kunne vurdere validiteten av innholdet og hvor vidt innholdet er essensielt.